Fagplan

PLAN FOR GRUNNSEMINARET

revidert 10. april 2013

GRUNNSEMINARET

Seminaret strekker seg over to år og omfatter minst 200 undervisningstimer og 60 timer veiledning på egen klinisk og psykoterapeutisk praksis med veileder godkjent av instituttet.

Grunnseminaret er organisert i 5 modulerder kandidatene gjennomfører alle modulene i gjennomgående gruppe.

Undervisningen skjer dels praktisk gjennom øvelser, dels teoretisk ved lesing, presentasjon og drøfting av litteratur. Det legges vekt på at de ulike temaene utforskes samtidig både ved praktiske øvelser, konkrete illustrasjonerog teori.

Grunnseminaret er lagt opp med en trinnvis progresjon hvor det karakteranalytiske perspektivet blir belyst og drøftet i tilknytning til modulenes ulike temaer.

Overordnet mål:

Videreutvikling av kompetanse (kunnskaper og praktiske ferdigheter) i klinisk psykologi/psykiatri og psykoterapi.Fordypning i fagetisk bevissthet og refleksjon med henblikk på klinisk/psykoterapeutisk arbeid med ulike psykiske tilstander i ulike behandlingsmessige sammenhenger.

Grunnseminarets 5 moduler:
Modul 1: Innføring i karakteranalytisk psykoterapi, 80 timer
Modul 2: Karakteranalytisk gruppeprosess og terapi, 20 timer
Modul 3: Relasjons- og kroppsorientert utviklingspsykologi, 30 timer
Modul 4: Diagnostikk og behandling av alvorlige psykiske lidelser, 40 timer
Modul 5: Psykosomatikk og helsepsykologi, 30 timer

Modul 1: Innføring i karakteranalytisk psykoterapi, 80 timer

Denne modulen kan enten undervises sammenhengende eller deles i to, A og B.

A: Relasjonell karakteranalyse (ca 40 timer)

Teoretisk ramme:

Det blir lagt vekt på å formidle en konkret forståelse av at det karakteranalytiske perspektiv innebærer en utvidelse av oppmerksomheten til å omfatte både innhold og form, både ”hva” og ”hvordan”, både ”å lytte” og ”å se”, både ”å snakke” og ”å gjøre”, forståelse og opplevelse.

Dagens relasjonelle karakteranalyse blir studert med historisk referanse til Reichs formulering av det karakteranalytiske perspektiv og Schjelderups plassering av dette perspektiv inn i en tidlig relasjonsorientert psykoanalyse.

Relasjonsforståelsen idagens karakteranalyse samsvarer med utviklingen innen moderne relasjonell psykoanalyse og generell psykoterapiforståelse.De ikke-verbale, emosjonelle aspektene ved den terapeutiske dialogen vies imidlertid stor oppmerksomhet og integreres i et karakteranalytisk relasjonsperspektiv.

Mål:

  • Tilegnelse aven konkret forståelse av det karakteranalytiske perspektivet med vekt på form i tillegg til innhold. Dette innebærer kjennskap til den kliniske/psykoterapeutiske relevansen av ”å se” (registrere det kroppslig-emosjonelle uttrykket) i tillegg til ”å lytte” (forstå fortellingen).
  • Både diagnostisk og psykoterapeutisk å kunne integrere fokus på væremåten, ”hvordan”, med fortellingen (narrativen), ”hva, hvorfor”.
  • Bevisstgjøre seg forskjellen på å være tilstede i og å sette ord på den løpende her og nå opplevelsen til forskjell fra det å snakke om fortidig og framtidige hendelser.

B. Praktisk karakteranalyse: integrering av tre terapeutiske posisjoner, ca 40 timer

Teoretisk ramme:

Vi ser dagens karakteranalytiske terapi i lys av tre basale kroppslige og relasjonelle posisjoner som er utkrystallisert innen psykoanalyse og psykoterapi de siste tiårene:

1. Subjektivitet eller den autentiske posisjon (egosentrisk).
Egenopplevelsen (subjektiviteten) utforskes. Sammenhengen mellom kropp, emosjoner, følelser, tanker, språk og hukommelse blir studert og knyttet til bevissthetens ulike nivåer: kroppsfornemmelse, kroppsbevegelse, følelse, forestillingsbilder, verbale begreper.

2. Intersubjektivitet og den empatiske posisjon (altersentrisk).
Grunnlaget for ikke-verbal kommunikasjon og kroppslig intersubjektivitet studeres. Dette omfatter prosesser som emosjonell inntoning, indre imitasjon og kroppslig (vegetativ) identifisering, innlevelse (empati) og medfølelse (sympati); og hvordan disse prosessene kommer i stand ved delaktighet fra den andres ståsted (understøttet av speilnevronsystemet).

3. Mentalisering og den reflekterende posisjon (vi-sentrisk).
Den reflekterende posisjon (mentalisering) og verbalisering blir studert og forstått som evnen til å avveie egen og andres subjektivitet (autentiske og empatiske følelser). Kandidaten utfordres til å håndtere den relasjonen som han/hun selv er en part i, fra denne tredje vi-sentriske posisjonen.

Mål:

  • Utvikle en praktisk forståelse av hvordan disse tre aspektene ved det intersubjektive felt (autentisitet, empati og refleksjon) kan spille fruktbart sammen i den terapeutiske dialogen. Dette innebærer:

– Å kunne skille mellom egne reaksjoner og pasientens reaksjoner.
– Å utvikle evnen til å kunne variere mellom autentisk og empatisk posisjon.
– Å øke forståelsen av samspillet mellom selvregulering og interaktiv regulering.
– Å kunne identifisere overførings-/motoverføringsfenomener.
– Å utvikle evnen til refleksjon omkring egen posisjon, klientens posisjon og relasjonen.

    • Styrke evnen til å etablere en gjensidig forståelse av terapiprosessen, dvs arbeide fram en god arbeidsallianse.
  • Styrke forståelsen for at relasjonell kompetanse er et nyttig grunnlag for all deltagelse i behandlingsmessige og generelt mellommenneskelige sammenhenger.

Modul 2: Karakteranalytisk gruppeprosess, 20 timer

Gruppepsykologiske prinsipper blir belyst og drøftet ut fra arbeidet i seminargruppen. Det blir fokusert på gruppedeltagernes emosjonelle bevissthet, kroppslig-emosjonelle uttrykk, posisjoner og relasjoner i gruppen, arbeid med empati og deltagernes håndtering av egne emosjonelle reaksjoner. Opplevelsen av å gi tilbakemelding knyttet til form og karakter er også sentralt.

Gruppeterapeutiske faktorer og prosesser blir drøftet. I denne sammenheng diskuteres seleksjonskriterier, gruppesammensetning, gruppeleders og gruppemedlemmers rolle og tidsrammer.

Mål:

  • Kjennskap til gruppepsykologiske prosesser og gruppeterapeutiske intervensjonsmuligheter.
  • Bevisstgjøring av hvordan egen og andres karakter (personlighet) virker og oppleves både innenfra og utenfra.
  • Refleksjon omkring måter å gi påpekninger og tilbakemeldinger på.

Modul 3, Relasjons- og kroppsorientert utviklingspsykologi, 30 timer

Teoretisk ramme

Kunnskap om tidlig relasjon og ikke-verbalt samspill, tilknytning og nevropsykologisk utvikling gir et viktig grunnlag for det karakteranalytiske arbeidet både i forhold til forståelse av klientens problematikk og hvordan en kan bidra til gode utviklingsprosesser i den terapeutiske relasjonen.

Gjennom temaene imitasjon, tilknytning, tidlig samspill, regulering og mentalisering vil vi belyse hvordan mennesket utvikler mønstre av måter å være sammen med andre, måter å være i verden, altså karakter. I tillegg vil det vektlegges hvordan utviklingstemaer preger det terapeutiske samspillet i nåtid.

Mål:

  • Å integrere kunnskap fra moderne utviklingspsykologisk forskning og teori i klinisk/psykoterapeutisk arbeid med voksne klienter.
  • Økt kunnskap om utviklingen av problematiske og fastlåste samspillsmønstre (karakter).
  • Økt forståelse av hvordan faktorer som har betydning for utviklingen i tidlig samspill også har betydning i i samspillet mellom terapeut og klient.

Modul 4, Diagnostikk og behandling med særlig henblikk på de alvorligste lidelsene, 40 timer

A: Diagnostisk evaluering, ca 10 timer

Denne modulen vil fokusere på diagnostiske utfordringer med særlig vekt på alvorlige psykiske lidelser. Dette ved drøfting av

  • forholdet mellom den karakteranalytiske forståelse og ICD klassifisering av psykiske lidelser.
  • Differensialdiagnostiske vurderinger og problematikken omkring ”dobbeltdiagnoser”
  • Aktuelle diagnostiske hjelpemidler (tester) .
  • Rammebetingelser, medikasjon, familie og nettverk ved planlegging av behandling.

Mål:

Å øke forståelsen for og kjennskapet til diagnostiske problemstillinger og utfordringer med særlig henblikk på problematikken vedrørende de alvorligste lidelsene.

Å utvikle differensialdiagnostisk kompetanse med tanke på hensiktsmessige terapeutiske tiltak.

B: Individualterapi, ca 10 timer

Det terapeutiske arbeidet med særlig alvorlige lidelser gir spesielle utfordringer. Dette innebærer spesielle utfordringer ved etablering av arbeidsallianse og utvikling av den terapeutiske relasjon, hvordan projektiv og kroppslig identifisering (vegetativ identifisering, kroppslig motoverføring) innebærer spesielle utfordringer og terapeutiske muligheter for pasient og terapeut. Denne modulen vil vektlegge hva som blir annerledes, hvilke tillempinger av den karakteranalytiske tilnærming som vil være nødvendig ved særlig alvorlige lidelser. Det blir lagt vekt på å belyse både betydningen av varsomhet og den terapeutiske verdien av arbeid med kroppslige forhold, herunder fysisk berøring, ved psykoser og psykosenære tilstander.

Mål:

Å gi kandidatene økt kjennskap til særlige utfordringer ved individualterapi med de alvorligste lidelsene, og å øke forståelsen for den særlige betydningen den kroppslige (ikke-verbale) emosjonelle kommunikasjonen får i terapiprosesser med personer med alvorlige lidelser.

C: Institusjonsbehandling og karakteranalytisk miljøterapi, ca 20 timer

Rollen som ansvarlig behandler i institusjon blir drøftet, herunder relasjoner til andre medarbeidere og faggrupper, ansvarsforhold og ledelse, pasienter og pårørende. Prinsipper for medikamentell behandling blir behandlet.

Prinsipper for veiledning av miljøterapi blir gjennomgått. Metoder for opplæring og veiledning av personale i forståelse og bruk av ikke-verbal emosjonell kommunikasjon (kroppsspråk) i samspill med den verbale dialogen blir særlig vektlagt. Det blir lagt vekt på bruk av praktiske øvelser ved opplæring i karakteranalytiske metoder for veiledning av miljøterapi

Mål:

Å få økt forståelse av rollen som ansvarlig behandler i institusjon.

Å få kjennskap til prinsipper for veiledning av miljøterapi med vekt på bruk av ikke-verbal kommunikasjon.

Modul 5, Psykosomatikk og helsepsykologi

Teoretisk ramme og mål for undervisning og læring

Teoretisk ramme:

Denne modulen vil fokusere på samspillet i kropp og følelser, følelsenes betydning for utvikling og opprettholdelse av kroppslige symptomer og sykdommer, og hvordan vi kan forstå og behandle pasienter med psykosomatiske lidelser. Vi vil drøfte følgende temaer:

Stress og aktivering som grunnlag for psykisk og somatisk sykdom
Biomedisinsk versus biopsykososial modell
Psykofysiologiske prosesser knyttet til det autonome nervesystemet
Alexithymibegrepet og assosierte begreper som affektbevissthet og mentalisering
Somatiseringsproblematikk som uttrykk for dårlig kontakt med følelser og konflikter
Traumer og psykosomatikk
Helseutfordringer knyttet til livsstil og kultur blant minoritetsgrupper i Norge
Kompleks traumatisering og personlighetsproblematikk
Traumebehandling ift kroppslige reaksjoner
Psykosomatiske og psykososiale lidelsers prevalens i allmenhelsetjenesten og som årsak til sykemeldinger og uføretrygding
Karakteranalyse med psykosomatiske pasienter?
Inaktivitet og mobilisering
Seksualitet og den symptombærende kroppen
Tverrfaglig samarbeid
Psykoterapi og kroppsterapi
Kroppslig berøring i psykoterapi – muligheter og utfordringer
Kroppsholdning, bindevev, muskulatur, gangelag, blikk – å se og føle på karakteren
Nic Waals muskelspenningstest

Mål:

Øke kunnskap og bevissthet rundt «den somatiske kroppen» ved bevisstgjøring av informasjonen i det kroppslige uttrykk ved hjelp av opplevelsen av å se, lytte palpere og bevege.

Øke forståelse for veien fra psykisk lidelse til somatisk sykdom.

Øke forståelse rundt den kroppslige helsetilstandens betydning for følelser, relasjoner og mestring

Øke forståelse for psykoterapi med eksempelvis pasienter med psykosomatiske lidelser, personlighetsproblematikk og traumeproblematikk og behovet for aktiv psykoterapi med omfattende psykoedukasjon overfor visse pasienter eller pasientgrupper

Forstå betydningen av helhetlig og tverrfaglig samarbeid overfor spesielle pasientgrupper